Vivvi`s verden

FOR SISTE GANG

Døren låses, porten lukkes,
alt er gjort for aller siste gang.
Gi meg hånden din, før jeg reiser,
la meg sitte ganske stille på ditt fang.

Om det som er forbi er forbi,

har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg,
aldri skal jeg glemme det du er for meg.

Være sammen, siden skilles,
det er veien hver og en må gå,
la oss ikke være triste
selv om det er oss det gjelder nå.

Døren låses, porten lukkes,
alt er gjort for aller siste gang.
Om vi siden aldri møtes
kan jeg være hos deg i min sang.

Om det som er forbi er forbi,
har jeg noe vakkert å si:
alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg,
aldri skal jeg glemme alt du var for meg.

*snufs*

Jeg synes denne teksten beskriver hvordan det er å ta farvel med noen som har betydd mye for deg over lang tid.

Idag hadde jentene våre sin siste barnehagedag. Nå venter en lang sommerferie, før skolestart i August.

Samtidig som de gleder seg til å begynne på skolen, så gruer de seg til å slutte i barnehagen.

Idag forlot de en trygg, god og forutsigbar hverdag, gode vennskap, og ivaretagende voksne. Det som venter på den andre siden er mange ukjente fjes, og en helt ny struktur. En ny og ukjent tilværelse, hvor leken plutselig ikke er første prioritet lenger.

Å slutte i barnehagen er vemodig for oss foreldre også, og særlig for mamman :)

Endel tårer ble det.

Mest fordi jeg vet hvor betydningsfulle noen av de voksne har vært for jentene, så godt å ha en hånd å holde i, en skulder å gråte på, og alle de fine opplevelsene de har delt med store og små. Trist er det også fordi de setter en strek for vennskap, venner de har møtt hver dag i flere år....

Ingen av vennene skal på samme skole. Selvfølgelig er det mulig å møtes igjen, men ofte går en inn i nye rutiner, møter nye venner, og så glemmer en de gamle. Vi får være flinke vi voksne til å legge tilrette slik at ungene har mulighet til å møtes, så lenge de selv ønsker det.

 Jentene hadde med seg en liten gave de har laget selv til alle småvennene sine i barnehagen idag. Også til de voksne hadde de laget gaver.



Mamman pakket inn og skrev på kort til langt ut i de små nattestimer :)

Basen jentene har gått på fikk dette diktet innrammet i gave :

Min blomstereng:

Jeg ser for meg en blomstereng så vakker og fin,
har du lyst til å høre litt om blomsterengen min?
Noen av blomstene er fargerike og stikker seg lett fram,
mens andre er dusere og fulle av sjarm.
Enkelte er små og litt pjuskete og stille til sinn,
en er rank som et siv, sikker på sitt liv
men faller litt vekk hvis den får seg en knekk.
Andre er små, som vi må, være forsiktig for ikke å trå på.
Noen kan ha torner som stikker til alle kanter
i min blomstereng finner vi alle slags varianter.
De må behandles på sin spesielle måte
for hver og en gjemmer på sin lille gåte.
Et par kan være sårbare og skjøre
så de prøver vi å gjøre – litt sterkere
gi troen på seg selv slik at de kan møte hverdag og kveld.
En annen stikker sin torne bort i andre
men se, den skal vi ikke klandre
den hadde sikkert sin grunn, men det ser vi ofte for sent
naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent.
Blomstene må pleies, stelles og koses med
slik at de trives på sitt lille sted.
Og felles for dem alle er at de trenger hverandre så inderlig vel
for blir de stående der helt for seg selv
mister de fellesskapets fargerike glød og prakt
og vi, vi må gjøre alt i vår makt
for å gi blomstene alt de trenger
slik at de får spille på alle sine strenger.
-Sissel Holt-





Her er de på vei til barnehagen for siste gang.